LØSE DIKT - Bind 3 - 2020 (Del 1 og 2) av Sigve Lauvaas

 

LØSE DIKT

 

Bind 3

2020

 Av

 Sigve Lauvaas

NOBEL FORLAG 

Del1

FRYD

 Tusenfryd.

Nøkkelblom, blåveis.

Kjærleik til det vakre.

Kva skal vi strekke oss etter

Når det vakre døyr?

 

Musikken kan opne hjarta,

Skape føter til eit langt liv.

Eg kan smile. Det er ord

Som gir gjenklang.

 

Pris naturen

Som gir oss ein plattform.
Vi kan synge til døden skil oss,

Eller strekke oss i lufthavet

Og danse for kjærleiken,

Som er større enn heile verda.

  

TIDA

Tida gir avstand, gråe hår.

Steinsprang og ras,

Vulkanutbrot, støvskyer frå Sahara.

 

Fluger surrar, fuglar kjem og går,

Som tida, dette klatrestativ

Som alle heiser seg i.

 

Nokre gøymer seg i tida,

Og trur dei går fri.

Men alle må betale sin del av husleiga.

 

Det kostar å gå i gater av gull.

Heile livet må vi gi eit offer.

Men gåva vi får er så mykje større.

 

Døden eller livet, ropar i vinden.

Vi skal gå fram i all slags ver

Og feste blikket mot stjerna.

 

Lyset kjem til oss som ord.

Det duftar myrra. Og englane syng

Den nye songen.

 

TID

 Folk vil kjøpe seg tid.

Heile livet ligg i årene.

Leppene er vidopne.

Ordet fossar fram.

 

Makta stel tid,

Og legg ut tid for sal.

Vi drikk og kyssar

Så lenge det er tid.

 

Heile natta ropar vinden,

Og eg svarer med å sjå

Uveret i tida – som eit barn.

Eg kan ikkje fatte

Kor alt vert av.

 

Tida er ei verd for seg,

Planta i alle mennesker

Som ei klokke, ein urvisar

Som fortel vegen.

 

Om livet er kort eller langt,

Er tida eit hjarta som slår.

Utan tid, ingen song, ingen latter.

Og vi forlet denne jorda

Som vissent lauv.

 

VAKKER

Du er vakker.

Kjærleiken i huset famnar

Og opnar ei dør.

Den som kjem med blomar

Får vere heile natta.

 

Ei stjerne vekker meg.

Eit levande lys sloknar,

Og det er ikkje varme i peisen.

Eit ord fortel namnet

Til ein heimlaus son.

SOVANDE KJÆRLEIK

Esther og Lasarus.

Landskapet har frosne blikk.

Det mørknar i vinterstill skog.

Berre ein hubro, ei ugle, vaker.

Dei ventar på sommaren.

 

Viss du elskar ein morgon

Med blondegardin og kaktus,

Bur du langt frå her.

Grøne fingrar i parken kjem

Og vaskar seg.

 

Dei har gjort sin jobb.

Frøet er planta, og det veks

Blomane syg varme fra sola.

Vinteren er forbi.

Kjærleiken blomstrar i bydelen

Til Ester og Lasarus.

DIKT

Dikta mine er ein flik av meg.

I det vide havet er dette ein båt

Med bananer, eller eple frå Hardanger.

Dikta kjem ut som fuglungar.

Dei er nye, nettopp komt or skalet,

Og treng varme og kjærleik.

 

Dikta mine pustar slik eg pustar.

Dei kjem seglane på bølgene

Som små skip med tente lanterner.

Dei vil nå land før mørket,

Og klappar til kai der du bur.

Med hendene ålar dei seg opp

Og vinkar frå den høge masta.

 

I dikta reiser eg meg som eit barn.

Eg kan gå - for fyrste gong,

Og seglar over sjø og land

Med nyfødde ord i sekken.

Håp og tru, vitnar om visdom.

Eg vil gi liv til ordet, løfte

Kjærleiken - så alle kan sjå lyset.

I.Horpestad-Ill.

Del 2 

 

TUNGT LASS        

                                              Hvor er det vektløse

Som ingen kan spore?

Hvor er gull i et fjell av gråstein?

 

Alle har noe å bære.

Etter mange år har vi lært

At det er lurt med ryggsekk.

 

Vi er skygget av døden,

Og kjenner alderen tynger.

Smerten er å bære et såret hjerte.

 

Tyngden av våre nederlag

Må legges til side.

Vi må reise oss, så vi ser veien.

  

HØST

 Det er om høsten brevene kommer.

Det flammer i bjørk og lyng,

Og naturen blir et maleri.

Rike og fattige kan komme til høsten

Og forsyne seg av frukten.

Så kan vi gå i hi

Og tenke på lysere tider.

 

Høsten harmonerer med livet.

Som naturen har vi mange årstider.  

Og vi har høsten hengende over oss.

Det er en berikelse, og en utfordring.

Om vi skriver brev eller sover,

Er vi et speil i livsveven.

En dag skal alt bli et bål.

  

FLOM

 Utsatte steder

Kommer våren tidlig.

Regnet truer med mer regn,

Og vi hører om skred.

 

Bevegelse i jordskorpen

Forplanter seg til nye steder.

Og romsenteret gir nye varsel

Om frost og sol.

 

Elvestein minner om smykker.

Vi slipes hver dag med vann.

Og alt som er rundt oss vil prege

Livet, - som formes i ånd.

  

MÅNE

 Månen går vakt om min sengebrisk.

På fjellet er stjerner og lyng.

Det gnistrer i blomster, og månen ler.

Av kjærtegn skal jorden få kraft.

 

Månen sover ikke bak et slør av skyer.

Månen minner om gamle byer

Med brostein og hvite hus.

Når månen glimter med vellyst og glede

Vekker det sjelen til sang.

 

Vi lovpriser månen og bader nakne.

Vi er født ved en rennende bekk.

Her speiler månen sitt navn og smiler:

Jeg gir dere et ansikt nå.

  

ORD

 Ordene gir oss et språk.

Vi kan leve, lese og skrive

Ordene inn i vår merg.

Vi kan flette dem sammen,

Fortelle og synge.

Røsten skal høres i dag.

 

             Fortær ikke ordene.           

Vår stemme har styrke og navn.

Vi dreier tanken og former en setning,

Og fyller rommet med musikk.

 

Vi reflekterer og snakker,

Jubler i lengsel.

Vi trenger en stor katedral.

Her går vi som vismenn

Og stemmer vår gaffel.

Syng med, om du lever i dag.

 

 SØK

 Søk klangen i ordene.

Søk etterkommere med stemmen.

Glem ikke at du har et navn.

Søk det innerste. Språket har hjerte

For alt som er edelt og varmt.

 

Det gode skal flyte til alle som lever.

Kjærligheten skal blomstre og gro.

Søk musikk som solgull,

Og vask dine føtter.

Gå barbeint og kjenn de trinnløse trinn.

 

Lek med ordene. Se at de svømmer.

Hør vannet som bruser.

Begjær disse ordene som lyser og maler

Verden til et paradis.

Dette er ikke et blendverk, men ord

Som skaper etterkommere.

MYR

 Jorden heller. Jorden står på skrå.

Trærne vokter hagen.

Vannet sover. Det er stille.

Over åskammen glir et svanepar.

Rådyr beiter i lia.

Skogmesteren har vært ute og sagd ved.

 

Det er lenge til neste jul,

Men det er best å være godt forberedt.

Myrsnipa synger, svalene bygger reir.

Det er vakkert lys på denne tida,

Men vi må holde avstand.

Solen synker, som i en myr.

 

Gamle myrull henger med hodet.

Skogens konge vandrer forbi.

Fjellene skygger for solen,

Og skogen lener seg over gard og grind.

En myr som forteller historien

Vet mer enn folk flest.

  

GUD

 Kan vi male Gud?

Et bilde av oss selv, eller naboen,

Kunne være Guds barn.

Alle likner på Gud. Vi er i familie.

 

Om en kunstner ser

Alt som skjuler seg bak vår maske,

Da var han lys av lys.

 

Om vi var engel eller profet,

Er det umulig å beskrive Gud.

Han er evig.

Men uten forbindelse med skaperen,

Kan ingen leve.

 

UTENFOR

 Utenfor døren

Er vinden kald og grå.

Verden der ute er som en myr.

 

En verden som brenner

Et sted i det blå,

Bekymrer og skremmer mitt hjerte.

 

Bilder forteller.

Det er som en bok i øynene mine.

Millioner sulter, og lever av smulene våre,

Mens himmelen brenner.

Og tiden går og går.

 

Utenfor er der en fugleflokk.

De har slått leir i kornåkeren til bestefar.

Jeg tenker på våre egne.

Alle trenger vann og brød i verden.

Fremtiden begynner nå.

  

HUS

 Kanskje i morgen, når jeg har malt veggen,

Kan jeg falle til ro til toner av Bach.

Huset klamrer seg til jorden.

Her er trygt, enn så lenge. Og katten marsjerer

Som en konge i tunet.

 

Når jeg våkner kan jeg fortelle om et maleri

Med hus - fra kjeller til loft. Kirsebærtreet

Venter en god høst, og vi er ferdig med sommeren.

Eiketreet vet ikke hva som blir sagt,

Men noen vil utvide.

Og grensene til veien blir visket bort.

Huset får et smalere liv, heretter.

Folk må bo i blokk. Hus er en mangelvare.

Snart er navnet bare en adresse for skatt

Og bedrageri. Venner kommer ikke.

Alle har nok med seg selv. 

ENSOM

Ensom, nesten motvillig stod jeg tilbake.

De andre forsvant i skog og tåke.

Jeg vandret med armen i bind.

Det dunker et hjerte, og gresset gror.

Det er vår i mitt sinn. Jeg hører sang.

Men alle kjører forbi.

- Ambulansen må komme.

 

Den kommer omsider, og pakker meg inn.

Jeg får hvile. Det flyr.

Snart er jeg på veien, og borte i byen

Med lyskryss og hvitekledde folk.

En sykepleier på grensen var rolig.

Hun pleiet meg som et barn.

 

Jeg befant meg nå i et sterilt og ensomt rom.

Snart er jeg bra. Det går over.

Rullegardin er byttet ut med norske flagg.

Vi feirer i dag. Her er liv.

 

REDD

Redd for å feire, redd for andre.

Alt dette begrenser vår frihet.

Jeg kjenner symptomer.

Jeg sjekker at lyset er av.

Jeg tåler ikke kulde, og fryser.

Jeg er utenfor veggen,

Og stammer.

Min grønnkledde bukse er bly.

 

Jeg er våt og forkommen, ynkelig, fattig,

Uten familie, mor og far.

Jeg er redd oppstyr, og gjemmer meg.

Det hagler og snør.

 

Bak alt ligger min fremtid.

Jeg er sist i køen av de som får leve.

Min himmel er klar.

 Stjerner lyser til slottet.

Jeg ber om brød.

Tiden raser som et fjell i havet.

Vi er i nød. 

Evigheten venter.

 

Ill.