LØSE DIKT - Bind 3 - 2020 (Del 1 og 2) av Sigve Lauvaas

 

LØSE DIKT

 

Bind 3

2020

 Av

 Sigve Lauvaas

NOBEL FORLAG 

Del1

FRYD

 Tusenfryd.

Nøkkelblom, blåveis.

Kjærleik til det vakre.

Kva skal vi strekke oss etter

Når det vakre døyr?

 

Musikken kan opne hjarta,

Skape føter til eit langt liv.

Eg kan smile. Det er ord

Som gir gjenklang.

 

Pris naturen

Som gir oss ein plattform.
Vi kan synge til døden skil oss,

Eller strekke oss i lufthavet

Og danse for kjærleiken,

Som er større enn heile verda.

  

TIDA

Tida gir avstand, gråe hår.

Steinsprang og ras,

Vulkanutbrot, støvskyer frå Sahara.

 

Fluger surrar, fuglar kjem og går,

Som tida, dette klatrestativ

Som alle heiser seg i.

 

Nokre gøymer seg i tida,

Og trur dei går fri.

Men alle må betale sin del av husleiga.

 

Det kostar å gå i gater av gull.

Heile livet må vi gi eit offer.

Men gåva vi får er så mykje større.

 

Døden eller livet, ropar i vinden.

Vi skal gå fram i all slags ver

Og feste blikket mot stjerna.

 

Lyset kjem til oss som ord.

Det duftar myrra. Og englane syng

Den nye songen.

 

TID

 Folk vil kjøpe seg tid.

Heile livet ligg i årene.

Leppene er vidopne.

Ordet fossar fram.

 

Makta stel tid,

Og legg ut tid for sal.

Vi drikk og kyssar

Så lenge det er tid.

 

Heile natta ropar vinden,

Og eg svarer med å sjå

Uveret i tida – som eit barn.

Eg kan ikkje fatte

Kor alt vert av.

 

Tida er ei verd for seg,

Planta i alle mennesker

Som ei klokke, ein urvisar

Som fortel vegen.

 

Om livet er kort eller langt,

Er tida eit hjarta som slår.

Utan tid, ingen song, ingen latter.

Og vi forlet denne jorda

Som vissent lauv.

 

VAKKER

Du er vakker.

Kjærleiken i huset famnar

Og opnar ei dør.

Den som kjem med blomar

Får vere heile natta.

 

Ei stjerne vekker meg.

Eit levande lys sloknar,

Og det er ikkje varme i peisen.

Eit ord fortel namnet

Til ein heimlaus son.

SOVANDE KJÆRLEIK

Esther og Lasarus.

Landskapet har frosne blikk.

Det mørknar i vinterstill skog.

Berre ein hubro, ei ugle, vaker.

Dei ventar på sommaren.

 

Viss du elskar ein morgon

Med blondegardin og kaktus,

Bur du langt frå her.

Grøne fingrar i parken kjem

Og vaskar seg.

 

Dei har gjort sin jobb.

Frøet er planta, og det veks

Blomane syg varme fra sola.

Vinteren er forbi.

Kjærleiken blomstrar i bydelen

Til Ester og Lasarus.

DIKT

Dikta mine er ein flik av meg.

I det vide havet er dette ein båt

Med bananer, eller eple frå Hardanger.

Dikta kjem ut som fuglungar.

Dei er nye, nettopp komt or skalet,

Og treng varme og kjærleik.

 

Dikta mine pustar slik eg pustar.

Dei kjem seglane på bølgene

Som små skip med tente lanterner.

Dei vil nå land før mørket,

Og klappar til kai der du bur.

Med hendene ålar dei seg opp

Og vinkar frå den høge masta.

 

I dikta reiser eg meg som eit barn.

Eg kan gå - for fyrste gong,

Og seglar over sjø og land

Med nyfødde ord i sekken.

Håp og tru, vitnar om visdom.

Eg vil gi liv til ordet, løfte

Kjærleiken - så alle kan sjå lyset.

I.Horpestad-Ill.

Del 2 

 

TUNGT LASS        

                                              Hvor er det vektløse

Som ingen kan spore?

Hvor er gull i et fjell av gråstein?

 

Alle har noe å bære.

Etter mange år har vi lært

At det er lurt med ryggsekk.

 

Vi er skygget av døden,

Og kjenner alderen tynger.

Smerten er å bære et såret hjerte.

 

Tyngden av våre nederlag

Må legges til side.

Vi må reise oss, så vi ser veien.

  

HØST

 Det er om høsten brevene kommer.

Det flammer i bjørk og lyng,

Og naturen blir et maleri.

Rike og fattige kan komme til høsten

Og forsyne seg av frukten.

Så kan vi gå i hi

Og tenke på lysere tider.

 

Høsten harmonerer med livet.

Som naturen har vi mange årstider.  

Og vi har høsten hengende over oss.

Det er en berikelse, og en utfordring.

Om vi skriver brev eller sover,

Er vi et speil i livsveven.

En dag skal alt bli et bål.

  

FLOM

 Utsatte steder

Kommer våren tidlig.

Regnet truer med mer regn,

Og vi hører om skred.

 

Bevegelse i jordskorpen

Forplanter seg til nye steder.

Og romsenteret gir nye varsel

Om frost og sol.

 

Elvestein minner om smykker.

Vi slipes hver dag med vann.

Og alt som er rundt oss vil prege

Livet, - som formes i ånd.

  

MÅNE

 Månen går vakt om min sengebrisk.

På fjellet er stjerner og lyng.

Det gnistrer i blomster, og månen ler.

Av kjærtegn skal jorden få kraft.

 

Månen sover ikke bak et slør av skyer.

Månen minner om gamle byer

Med brostein og hvite hus.

Når månen glimter med vellyst og glede

Vekker det sjelen til sang.

 

Vi lovpriser månen og bader nakne.

Vi er født ved en rennende bekk.

Her speiler månen sitt navn og smiler:

Jeg gir dere et ansikt nå.

  

ORD

 Ordene gir oss et språk.

Vi kan leve, lese og skrive

Ordene inn i vår merg.

Vi kan flette dem sammen,

Fortelle og synge.

Røsten skal høres i dag.

 

             Fortær ikke ordene.           

Vår stemme har styrke og navn.

Vi dreier tanken og former en setning,

Og fyller rommet med musikk.

 

Vi reflekterer og snakker,

Jubler i lengsel.

Vi trenger en stor katedral.

Her går vi som vismenn

Og stemmer vår gaffel.

Syng med, om du lever i dag.

 

 SØK

 Søk klangen i ordene.

Søk etterkommere med stemmen.

Glem ikke at du har et navn.

Søk det innerste. Språket har hjerte

For alt som er edelt og varmt.

 

Det gode skal flyte til alle som lever.

Kjærligheten skal blomstre og gro.

Søk musikk som solgull,

Og vask dine føtter.

Gå barbeint og kjenn de trinnløse trinn.

 

Lek med ordene. Se at de svømmer.

Hør vannet som bruser.

Begjær disse ordene som lyser og maler

Verden til et paradis.

Dette er ikke et blendverk, men ord

Som skaper etterkommere.

MYR

 Jorden heller. Jorden står på skrå.

Trærne vokter hagen.

Vannet sover. Det er stille.

Over åskammen glir et svanepar.

Rådyr beiter i lia.

Skogmesteren har vært ute og sagd ved.

 

Det er lenge til neste jul,

Men det er best å være godt forberedt.

Myrsnipa synger, svalene bygger reir.

Det er vakkert lys på denne tida,

Men vi må holde avstand.

Solen synker, som i en myr.

 

Gamle myrull henger med hodet.

Skogens konge vandrer forbi.

Fjellene skygger for solen,

Og skogen lener seg over gard og grind.

En myr som forteller historien

Vet mer enn folk flest.

  

GUD

 Kan vi male Gud?

Et bilde av oss selv, eller naboen,

Kunne være Guds barn.

Alle likner på Gud. Vi er i familie.

 

Om en kunstner ser

Alt som skjuler seg bak vår maske,

Da var han lys av lys.

 

Om vi var engel eller profet,

Er det umulig å beskrive Gud.

Han er evig.

Men uten forbindelse med skaperen,

Kan ingen leve.

 

UTENFOR

 Utenfor døren

Er vinden kald og grå.

Verden der ute er som en myr.

 

En verden som brenner

Et sted i det blå,

Bekymrer og skremmer mitt hjerte.

 

Bilder forteller.

Det er som en bok i øynene mine.

Millioner sulter, og lever av smulene våre,

Mens himmelen brenner.

Og tiden går og går.

 

Utenfor er der en fugleflokk.

De har slått leir i kornåkeren til bestefar.

Jeg tenker på våre egne.

Alle trenger vann og brød i verden.

Fremtiden begynner nå.

  

HUS

 Kanskje i morgen, når jeg har malt veggen,

Kan jeg falle til ro til toner av Bach.

Huset klamrer seg til jorden.

Her er trygt, enn så lenge. Og katten marsjerer

Som en konge i tunet.

 

Når jeg våkner kan jeg fortelle om et maleri

Med hus - fra kjeller til loft. Kirsebærtreet

Venter en god høst, og vi er ferdig med sommeren.

Eiketreet vet ikke hva som blir sagt,

Men noen vil utvide.

Og grensene til veien blir visket bort.

Huset får et smalere liv, heretter.

Folk må bo i blokk. Hus er en mangelvare.

Snart er navnet bare en adresse for skatt

Og bedrageri. Venner kommer ikke.

Alle har nok med seg selv. 

ENSOM

Ensom, nesten motvillig stod jeg tilbake.

De andre forsvant i skog og tåke.

Jeg vandret med armen i bind.

Det dunker et hjerte, og gresset gror.

Det er vår i mitt sinn. Jeg hører sang.

Men alle kjører forbi.

- Ambulansen må komme.

 

Den kommer omsider, og pakker meg inn.

Jeg får hvile. Det flyr.

Snart er jeg på veien, og borte i byen

Med lyskryss og hvitekledde folk.

En sykepleier på grensen var rolig.

Hun pleiet meg som et barn.

 

Jeg befant meg nå i et sterilt og ensomt rom.

Snart er jeg bra. Det går over.

Rullegardin er byttet ut med norske flagg.

Vi feirer i dag. Her er liv.

 

REDD

Redd for å feire, redd for andre.

Alt dette begrenser vår frihet.

Jeg kjenner symptomer.

Jeg sjekker at lyset er av.

Jeg tåler ikke kulde, og fryser.

Jeg er utenfor veggen,

Og stammer.

Min grønnkledde bukse er bly.

 

Jeg er våt og forkommen, ynkelig, fattig,

Uten familie, mor og far.

Jeg er redd oppstyr, og gjemmer meg.

Det hagler og snør.

 

Bak alt ligger min fremtid.

Jeg er sist i køen av de som får leve.

Min himmel er klar.

 Stjerner lyser til slottet.

Jeg ber om brød.

Tiden raser som et fjell i havet.

Vi er i nød. 

Evigheten venter.

 

Ill.

 

LØSE DIKT 3 - 2020 - (Del 3 og 4) av Sigve Lauvaas

 

Del 3

KOR

De blå bølgene glir

Som et kor imot stranden.

Høsten vinker og summer i takt.

Noen flakker. Det regner.

En båt glir mot Vågen - under skyhøye spir.

Bak fasaden er stjerner av gull.

 

Lysende øyne, kilder av vann.

Kornåkrer setter sitt preg.

Og eplehager glitrer i kvelden,

Og svanene reiser mot sør.

 

Det er tid for et langsomt liv under måne.

Og avling og frukt må i hus.

Kornet skal males, og brødet bakes

Før høsten kan stemme sitt kor.

 

Med trompet og bølgeskvulp

Reiser en sommer, og høsten kommer.

Og vinteren åpner sin dør.

Og fuglene fryser og vipper med stjerten.

De ser etter husrom og smuler av brød.

 

KVELD

 Under måne og stjerner

Synker huset som en fisk i havet.

September, oktober, med finvær og frost.

 

Glansen av sol mellom fjell og rekkverk

Pryder vår nordnorske sjel.

Naturen er vakker som barnet i speilet,

Og kvelden skal åpne en gammel dør.

Søvnen gir fred.

TRIST

 Trist når livet rakner

Og alt går i stå.

Når alle bruer brennes

Blir dagene så grå.

 

Fatt mot i tide, søsken.

Et under snart vil skje.

Om jord og himmel rokkes

Skal vi få være med.

 

Se, fuglene har vinger,

Og vi kan også fly.

En dag så er det over.

Så la oss takke Gud.

 

UNDRING

 Vi undrer, og speider i mørket.

Ved dag går vi opp i lys.

Som enslig spurv må vi våke,

For snart - så skal vi fly.

 

Vi undrer i ukjent farvann,

Undres over kropp og sjel.

Vi kjenner ikke skapelsen, ordet,

Som gav oss kjærlighet.

 

DØR

 Hjertedøren må åpnes.

Fra innsiden finnes en lås.

Den som vil leve som David

Må åpne sin hjertedør.

 

Det banker på døren morgen og kveld.

Hver stund høres hjertebank.

En engel ved fyrtårnet vinker oss frem.

Vi må åpne for engler og Gud.

 BLOMSTER

Blomster langt nede

I hagen, i parken.

Damer med nakne bryst

Og lår – som lyser.

Eventyr, glede på veien,

På torget, i byen.

Vi finner en blomst,

Og skal vanne og så.

 

Hjelp oss, det blomstrer,

Og snart er det over.

En liljekonvall, blåveis,

Et bål. - Det knitrer i peisen

Når høsten kommer,

Og blomsten er vissen

Som lauv og strå,

Da er månen i vinduskarmen.

 

HJEM

Hjem, eller rom

Mellom andre som lever.

 

Skyene samler regn.

Vi låser vår dør.

 

Gi aldri opp,

For vi trenger en nabo.

Vårt hjem er i sjelen.

 

Ordet er skapelse, hjerte

Og stjerner. En vei

Til det innerste.

 

Her bor jeg. Mitt bilde

Forteller og synger.

Mitt anker er livet.

 

Et hjem med barn og søsken.

En engel kommer 

Og hvisker navnet.

HVEM KOMMER

 På verandaen binder jeg blomster,

Knytter små løkker til hjerter

Som viser forholdet.

Vi er sammen i vinden,

Og går mot en blå horisont,

Over fjell og dal. Livet tar oss med

I tidens ufattelige karusell.

 

Hvem kommer tidsnok til bakeren,

Over elven som skiller

Det grønne fra det hvite?

Snøen roper, og menneskene kjemper.

Bak alt ligger en plan.

Høsten kommer og frukten skal i hus.

Så går vi langsomt hver for oss.

 

SKRIBENT

 Ikke alle ser, hører.

Vi er hektet i kanaler.

Informasjon fra sannhetens ord

Kommer ikke gjennom.

 

Noen krangler om land.

Vi er grådige og teller penger.

Om noen sulter, lukker vi øynene.

Langt borte er vi sterke.

 

Vi flyr verden rundt,

Og slenger en spark til Israel.

Som de mektige holder vi avstand,

Og bader i avskum og hat.

 Vi må ta parti. – Ordet forteller,

Er en viktig målestav i en gal verden.

Vi kan le som Per Gynt

Og høre hyl som Munch.

  

BLIKK TILBAKE

 Huset fra den gang

Står ennå med blendingsgardin.

Og en vaskemaskin av tre.

 

Friheten var voldsom,

Og arbeidsmengden ble trappet opp.

Alle skulle ha nye hus.

De gamle var brent ned.

 

Noen ble med det gamle.

Radioapparatene ble satt på igjen.

De hadde opplevd depresjon og krig.

Noen hadde endog havarert,

Og overlevd.

De fikk ingen takk for det.

 

ELVEN

Elven som renner gjennom dalen,

Som vi tapper og drikker,

Har gått i et rør mange mil.

Nå er den vår.

 

Et rør her og et der,

Med stikk til alle naboene

I en rekke så langt vi kan se.

Der slutter asfalten,

Og verdens ende er like bortenfor.

 

Elven renner og skaper grønne planter

Og en oase av liv som kroner seg

I menneskebarnet.

Vi ser det på bilde etter bilde

At vi er unike i landskapet

 

Kanskje i morgen kan vi se havet,

Der elven stuper eller gjemmer seg.

Vi er etterlatt på jorden

For å følge med utviklingen

Til fremtiden.

ENSOM

Ensom i landskapet.

Maler et bilde av havet.

Der ute går båtene som lanterner

Gjennom natt og tåke.

Ensomme når de havn, og får en pause

Før neste akt. De kjemper med bølgene

Og blir dykige, modige,

Men de er aldri helt trygge.

 

Menneskene ror sin sjø.

Men noen reiser som fugleflokker

Til Syden, til nakne sandstrender,

Der gribbene har sine kolonier

Med maneter og stjerner.

Sjømenn og andre blir ribbet.

Makelige nordmenn mister skjorte og hus

Mens de gresser langs perlekysten.

 

Ensomme folk går til grunne.

Med høy feber forteller de om gule åkrer

Og drømmen om Amerika.

Så ble det et liv i sus og dus.

Viljen og motet tapte. Frosten tærte.

Som en stim av lemen går de mot stupet.

 

Huset brytes ned,

Men himmelen åpner sine dører mot lyset.

Millioner snøklokker våkner.

Det kimer inn en ny tid.

Men våren kommer aldri alene.

Alt levende åpner sine øyne og hender,

Og hjertene slår heftig.

Jeg undrer hva klokken er?

 

Stein skulptur-Ill.

Del 4 

LANG VEI

Jeg kom hit i dag

Over fjellet

Med fruktbøra på ryggen

Og en stav.

 

Bunnløse mager skal smake

Og hjerter skal banke

For en ny vei

Til Edens hage.

 

Vi kan gå og fylle våre poser

Til det renner over.

Ensomheten er borte,

Varme hender møtes.

 

Før alderdommen

Skal vi synge

På vei til Soria Moria.

Der er et tidløst rom.

 

UNDRING

 Det er underlig her

Mellom trær og fjell.

Lyd møter oss,

Som ved Genesaretsjøen.

 

Vi møter de innfødde,

Og blir en av dem.

Vi spiller og synger

Til rommet bølger

Som turbiner.

 

Vi er i ekstase, og kjenner varmen

Fra de hellige.

Snart er vi ved målet,

Det nye Jerusalem.

  

LIVET

 Sammenhengen i livet

Er som et puslespill

Med gater av gull.

 

Dette speilbilde av alt

Som former og gir løfter,

Tar oss med på veien.

 

Vi reiser i en svart Rolls Roys

Til statuen er ferdig

Og vi kan innta plassene.

 

Håpet bærer oss på vinger,

Og vi vokser ut av skallet

Til vi våkner igjen.

 

Noe vesentlig har skjedd.

Livet er forvandlet,

Og vi er alle søsken.

 

KJÆRLIGHET

Kjærlighet er daglig nåde,

Tilgivelse for synd.

Vi kan puste og strekke oss.

Himmelen er klar

Og vi hører lyden av engler.

 

Det gjenlyder en røst i fjellene,

Og overalt i rommet.

Denne stemmen binder oss sammen

Til en familie.

Ordene bærer vi i hjertet

Som en gave fra den ene.

 

Jerngrepet er blitt mildere.

Snart er vi fri til å vandre.

Smaken på kjærlighet gjør oss sterke.

Favntak åpner nye dører.

Her er ingen foreldreløse lenger,

Bare søsken i kjærlighet.

GRENSEN

 

Farvel til Ishavet,

Og solen som brenner om dagen.

Farvel til min lengsel,

Som holder meg fast.

Gi avkall på vår og sommer.

 

Høsten er grensen for livet på jord.

Hvert barn som er født har en grense.

Der seiler båten med alle om bord.

 

Vårt håp er å følge de evige spor

Som leder oss frem mot målet.

Her vil vi synge den nye sang

Og prise vår skaper for Ordet.

 

KLODE

På en annen klode

Danser jeg i en drøm.

Tiden fører foten

Som i en mektig strøm.

 

Jeg bæres til å skrive

Et ord for mine små.

Snart samles hele verden

Og brennes i et bål.

 

Vi ser at tiden klippes.

Snart er det bare oss.

Den som vil følge lyset,

Må løftes på et kors.

 

Og veien ut er frihet.

Velsignet er Guds sønn.

Som bar vår straff til døden.

Og svarte på vår bønn.

 

Før alle ord var skrevet,

Han gav oss evig liv.

Av nåde har vi seiret.

Han kjøpte fanger fri.

MINNER

Med store seil flyr minner

Og bygger gård og slott.

 

Åkergule kornaks skal lyse over jorden,

Så alle barn får mat.

 

Enken i Sarepta skal æres fremfor Gud.

Og kjærlighet skal blomstre.

 

Ved porten står den lamme, og blinde får se

At Gud er far til alle.

 

Slettene stråler i lyset. En engel banker på.

Amerika, Europa, må våkne.

 

Mellom land og riker går hjelpeløse folk.

De flyr som lauv og søker et fristed for sin sjel.

 

LETE

Å lete etter toner

I gamle sanger,

Er som å lete etter frø

I en kornåker.

Du finner manna over alt.

Spis og vær glad.

 

Ingen kjenner morgendagen,

Men i dag har du din tid.

Syng så naboen hører at du lever.

 

Du kan lete etter gull,

Og krype på dine knær,

Men bare Gud kjenner hjertene.

Den som søker ordet, kan lese

Navnet over alle navn.

 

Det hvite lyset opplyser

Hvor langt på natt.

Bak alle blå horisonter

Blomstrer Edens hage og Paradis.

GÅTE

 Fortell meg drømmen,

Og tyd den.

Lær meg noe nytt hver dag.

 

Himmelen lyser.

Den øser over oss gull,

Og rikdom fra tiden som tikker

Gjennom natt og tåke.

 

I morgentimen kommer en

Gående på vannet.

Vi blir skremt og roper.

 

Er det noen som vet sannheten

Om tid og evighet?

Hvem teller våre hjerteslag

Og styrer vinden?

 

MIDTPUNKT

 

Jeg reiser meg fra midtpunkte i verden

Og snur meg i rotasjon

Som en sol, en måne.

Stjernene lyser og har sine baner.

Jeg har min. Det er et kretsløp

Til verdens ende.

 

Vi er født for å fylle vår plass.

Vi skal observere og pleie de fortapte,

Uteliggere og vanføre.

Vi skal bygge en søyle og klatre til vi ser

Som speil i speil over hele jorden.

Her har slekten sine røtter.

 

Kronen på skapelsen, etter årtusener,

Er det nyfødte barnet

Og barnet som er født på ny

Inn i sirkelen av de levende.

Her er vi omgitt av hvite engler

Som skriver navnet og synger.

MUSKLER

Muskler i bølger,

Setninger, ord.

Muskler i barnet som stuper

Inn i en ny tid.

 

Lunger som følger

Det hellige språk.

Alltid et tikkende hjerte.

 

Syriner i hagen, liljekonvall.

Muskler i trær og blomster.

Alt har sitt opphav,

Alt forgår.

I tidens hjul er der smerte.

 

Urolig høst

Med bølger av stål.

Der ute forliser en tråler.

Slaget er tapt. Huset er tomt.

Scenen i verden forteller.

Vi lever ved grensen

Til godt og ondt.

Ta vare på de hellige krefter.

 

FRAMTID

 Livet er rikt.

Ta vare på denne rikdom.

Ordet forteller om vilje og slit,

Kunnskap, sannhet,

Uår og rikelig høst.

Veien er fremtidens hjerte.

 

Sommeren kommer med varme og trøst.

Håpet skal seire.

Vi skal bli flere. Navnet er stort.

Det smiler og danser i graset.

Fulle av lengsel blir fremtiden delt

Som brødet i verden.

Og ordet gir liv til ditt hjerte.

ORD

 Nok ord til å dele til alle,

Nok brød til en sulten slekt.

Hele jorden er rik på nåde.

Markene synger din pris.

 

Velsignet er Israel, kongen,

Som gav oss sitt ord.

Det synger over hele jorden.

Navnet gjør himmelen rik.

 

Ordet som leker i kunsten,

Som formes og deles i dag.

Det vokser og blomstrer i livet.

Og engelen vokter sitt barn.

 

VIND

 Kan vi skru av vinden,

Stoppe bølgene?

Kan vi snakke til stormen,

Helbrede syke barn?

 

Velsign kvinne og mann

Som får nye krefter

Fra kilden som aldri går tom.

Velsign barnet som vokser.

Se, livet blir som gull.

 

Vinden skal snu til natten,

Og solen skal stige, bror.

Alt som er bak blir et minne.

Hør lyden fra de levendes kor.

 

Hans armer gir åkeren grøde,

Og hagen gir frukt.

Vi synger som barnet i Gosen.

Vi har alt når vi regner med Gud.

  

Ill-foto